ARTIKKEL I NATIONEN MANDAG 08.06.2009, SIDE 19

Søkelys på Norges Bank

Jens Hermundstad Østmoe
forskningsjef ved Næringsøkonomisk Institutt-INDECO

Tradisjonell keynesinspirert penge- og finanspolitikk er som regel ikke tilstrekkelig alene

Norges Bank antar at økte renter overveltes negativt i prisnivået, gir lavere inflasjon, og at lav rente gir høy inflasjon. Dette gjelder bare i helt spesielle tilfeller, som ikke er så aktuelle i en åpen økonomi som den norske.

Normalt vil økte kapitalkostnader som følge av økte renter, til en viss grad overveltes i prisene i form av høyere prisnivå og økt inflasjon, og lave renter føre til lav inflasjon. Tar man ikke hensyn til dette i politikkutformingen, kan det bære galt avsted.

Myten om at lave renter gir økt inflasjon står nå for fall. Det er ikke noe rart at Norges Bank sliter med å oppnå sitt inflasjonsmål på 2,5 prosent, med lavrentepolitikken. En del økonomer forventer nå at Norges Bank snart vil sette opp renten. Dette vil øke inflasjonen, og bidra til økt arbeidsledighet. Næringsøkonomisk Institutt anbefaler at Norges Bank holder fast på lavrentepolitikken.

Norges Bank baserer sin politikk på Keynesmodeller, og dette kan bære galt avsted. Nobelprisvinner i økonomi, Ragnar Frisch, hevdet "I forhold til problemstillingen i dag er det mer naturlig å klassifisere Keynes-tilhengerne (...) sammen med den kompakte masse av tankekonstruksjoner vi har arvet fra fortiden (bl.a. nyklassikerne). (...) Det vi har arvet fra dem er (...) helt ufullstendig som analyseapparat til å angripe de praktisk-økonomiske problemene i verden slik den ser ut i dag."

Som alternativ til dette lanserte Frisch samgripingsmodeller. NØI-INDECO har utarbeidet en samgripingsmodell for analyse og løsning av resesjonsproblemet, inklusive forslag til varig løsning av problemet.   Et notat om denne modellen ligger utlagt på NØI-INDECOs webside,  for de som måtte være interessert.

Samgripingsmodellen antyder at store ringvirkninger av tradisjonelle Keynes-baserte finans- og pengepolitiske tiltak sannsynligvis uteblir, i norsk økonomi av i dag.

Samgripingsmodellen viser at nedgang i sysselsettingen og krise kan skyldes at a) total etterspørsel etter BNP svikter, b) at inflasjonen er for sterk, at c) arbeidsproduktiviteten vokser for sterkt, eller d) at arbeidsstyrken vokser for sterkt. Skal man løse resesjonsproblemer og skape varig stabil størst mulig vekst, må man altså reversere a-d, og dette krever et bredt anlagt sett av virkemidler og offentlig styring.

Tradisjonell keynesinspirert penge- og finanspolitikk er som regel ikke tilstrekkelig alene. Tiltakene må settes inn både via tilbuds- og etterspørselssiden. Samgripingsmodellen viser på en klarere måte hvordan tilbudssiden griper sammen med etterspørselssiden enn tradisjonelle keynesmodeller gjør. Samgripingsmodellen legger i større grad enn tradisjonell Keynes-politikk vekt på tilbudssiden, blant annet konkurransepolitikk, etc.