NÆRINGSØKONOMISK INSTITUTT - NØI
THE INSTITUTE OF INDUSTRIAL ECONOMICS - INDECO

Web: http://www.indeco.no - ISSN 0802-2364 - Organisasjonsnr 992945818 - tlf/fax 22 37 65 84 - Oslo - Norway - E-mail: indeco@online.no

Translation tool Norwegian to English, French, German, Spanish, Arabic, Russian, Chinese etc., and vice versa: Google Translate.


ÅPENT BREV TIL STATS- OG FINANSMINISTER - OG TIL ALLE SOM HAR BARNEBARN!
Scenarioanalyser av utviklingen fremover 50 - 100 år med Samgrepspolitikk og uten - og dermed med klimakrisen. Scenariet med klimakrisen er veldig skremmende!


Arbeidsledigheten og global menneskeskapt oppvarming på vei opp! Tid for mer Samgrepspolitikk! 
Apropos statsbudsjettet - Samgrepspolitikk - et nedenfra og opp, demokratisk perspektiv inkludert miljøfaktorer...

Scenarioanalyser av utviklingen fremover 50 - 100 år med Samgrepspolitikk innført snarlig og uten - og dermed med klimakrisen.
Scenarionalysen for alternativet uten Samgrepspolitikk (eller noe tilsvarende) er både høyst sannsynlig og veldig skremmende!
STRAKS MÅ NOE GJØRES! SNART ER DET FOR SENT!

ÅPENT BREV TIL STATS- OG FINANSMINISTER - OG TIL ALLE SOM HAR BARNEBARN!

Oppdatert 22.11.2019

Arbeidsledigheten i Norge økte fra 3,5 til 3,8 % fra mars til juli 2019 i følge AKU/SSB.
Menneskeskapt global oppvarming øker nå med 0,2 ° C per tiår på grunn av tidligere og pågående utslipp i følge IPCC.

Folket - Grunnplanet i samfunnspyramiden, i motsetning til Toppen = Øvrigheten økonomisk og/eller politisk/administrativt i privat og offentlig sektor = Byråkratiet bredt definert, krever sterk reduksjon i både arbeidsløsheten og den farlige globale oppvarmingen m.m., og da må politikken til Statsrådet legges klart om fra Byråkratipolitikk, Øvrighetspolitikken i Statsbudsjettet for 2020, i retning Samgrepspolitikk - dvs. Folkepolitikk - Nedenfra og Opp - mer Demokratisk, inkludert miljøfaktorer! NB! Konkret kan maksimalt 1,5 prosent arbeidsledighet og 1,5 ° C global oppvarming (siden førindustriell tid ca. 1720 - 1800) være operative mål, og dette kan nås ved intensiv Samgrepspolitikk, inklusive utenrikspolitisk! Generelt må det bli mer demokratisk på en rekke områder. Folket må få større innflytelse på de samfunnsmessige beslutningene, som i hovedsak tas av Byråkratiet. Kort og godt - vi må få til en signifikant AV-BYRÅKRATISERING! Dette skaper igjen grunnlag for økt bærekraftig økonomisk vekst via intensivert Samgrepspolitikk, både miljø- og markedsøkonomisk bredt definert!

Samgrepsmodellen inkludert Samgrepspolitikk er utvidet til løsning av samfunnskriser generelt. NØI-INDECOs oppdaterte Scenarioanalyser for utviklingen nasjonalt og globalt fremover 50 - 100 år med og uten Samgrepspolitikk, viser høyst sannsynlig entydig og klart at Statsministeren assistert av Finans-statsråden raskt 1. bør starte med Samgrepspolitikk for løsning av klimakrisen og samgripende økonomiske kriser m.v. som det er nødvendige å løse samtidig med løsningen av klimakrisen, 2. ellers så går det rett til helvete a) for Folket, på bunnen i samfunnspyramiden og b) det meste av Toppen - Byråkratiet også, dvs. BARNEBARNA! Scenarioanalysen med nærmere og detaljert beskrivelse av dette helvete, for Norge og globalt, er gjengittt like nedenfor i utdraget av Cogripsmodel-Notatet. Dette Notatet er linket opp på bunnen av denne websiden. Nå bør det leses, selv om det fremdeles bare er et foreløpig utkast, klikk på linken ved en laglig anledning. Erna assistert av Siv kan begynne med noen justeringer av Statsbudsjettet for 2020 i retning Samgrepspolitikk. DETTE HASTER!

ÅPENT BREV TIL STATSMINISTER ERNA SOLBERG OG FINANS-STATSRÅD SIV JENSEN FRA NØI-INDECO OM STATSBUDSJETTET FOR 2020 MED VIDERE -
OG TIL ALLE SOM HAR BARNEBARN!


Apropos statsbudsjettet - Samgrepspolitikk - et nedenfra og opp, demokratisk perspektiv - med bl.a. løsning av samfunnskriser!
Keynespolitikken er utilstrekkelig - Nå er det tid for Samgrepspolitikk!
Hvordan best løse den økonomiske krisen, som med a) 3,5 - 4 % arbeidsledighet her og b) truende skyer over konjunkturene internasjonalt, c) ikke er over?
Svaret finnes i: Samgripingsmodell for analyse og løsning av bl.a. resesjonsproblemet!
Oppdateringer: Keynes- vs Samgreps-modeller og -politikk. Demokrati inklusive miljøfaktorer & løsning av klimakrisen - samt næringsutviklingen - Oljepriser - Matmaktutvalgets NOU 2011:4.
*)
Kurs i moderne samfunnsøkonomi - Selvstudium!


Global warming is likely to reach 1.5°C between 2030 and 2052 if Cogripspolicy is not soon implemented.
Cogripsmodel-Notatet versjon 3.4. Oppdatert til kriseløsning m.v. på samfunnsplan generelt og spesielt: Løsningsforslag nr. 1. for klimakrisen!


Cogripsmodel-Notatet

Samgripingsmodell for analyse og løsning av bl.a. resesjonsproblemet – Cogripsmodel

Notat til Ragnar Frisch Seminaret
"En sosial-individualist mot det uopplyste pengevelde"

Oppdatert til kriseløsning m.v. på samfunnsplan generelt
og spesielt: Løsningsforslag nr. 1. for klimakrisen!

En utdypning og videreføring av Ragnar Frisch’ arbeider om Samgripingsmodeller inklusive det 3. alternativ

Alternative titler

Spesielt angående Notatets Løsningsforslag nr. 1 og tilhørende kamp mot klimakrisen:

Siste beskjeder fra kapteinen på Titanic!
Siste søk i ørkenen etter vann til flokken fra en gammel hannape!
De siste «calls» om nødvendig «Revolusjon!» fra en «die hard» 68-er!
De siste låt-skrikene fra primus motor i prog-pønk gruppen FABS!
Bedre å dø kjempende & «til Valhall», enn på sotteseng & «til Helheim»!
Forskere! Tenk stort! Kutt ut alt det Frisch kalte «lommerusk-forskning»!
Døyr fe, døyr frendar, døyr sjølv det same – eit aldri døyr: Eftirmæli!

Det  blir kanskje ikke  «eftirmæli» for noen, hvis Løsningsforslag nr. 1 ikke blir implementert!

Versjon 3.4 - kun foreløpig utkast – under utarbeidelse og stadige oppdateringer – dynamisk forskning!
Av Jens Hermundstad Østmoe

Det understrekes at dette er et debattinnlegg, innledningen til Ragnar Frisch Seminar, og ikke en NØI-INDECO-forskningsrapport. Cogrips-models er, akkurat som Keynes-models, økonomikk – economics, og ikke politikk – men akkurat som Keynes-policy finnes også Cogrips-policy, dvs. økonomiske modeller kan brukes i politisk sammenheng. Men notatet dreier seg altså om økonomikk – ikke politikk – men på bakgrunn av modell-resonnementene kan en gi politiske råd, noe forfatteren også gjør, bl.a. i egenskap av mangeårig aktivt medlem i Senterpartiet. Forfatteren har også hatt artikler i Nationen, Senterbevegelsens hovedorgan, bl.a. om kjøttmarkedet, dvs. en analyse av struktur og prisdannelse i produksjons- og distribusjonskanalene for kjøtt i Norge, og om renter, kapitalkostnader og prisstigning (inflasjon) med råd til Norges Bank. Begge temaer er drøftet generelt og teoretisk i dette Cogripsmodel-notatet, uten at man her går i detaljer om empirien. Empirisk har man her i hovedsak støttet seg på FN-data og realfaglige analyser foretatt i FN-regi, bl.a. fra IPCC, ikke noe eget datamateriale og empiriske, økonometriske undersøkelser. FN-data, også fra IPCC, er i noen grad omstridte, også de brukt her. 

INNHOLD:

I. INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING s. 14
II. SAMGRIPINGSMODELL OG TEORETISK ANALYSE s. 23
A. Modellen på prosentform s. 25
B. Litt historikk om økonomiske kriser s. 26
C. Økonomisk politikk for løsning av resesjonsproblemer s. 27
D. Mer om prisstigning og tiltak for å begrense inflasjonen s. 29
E. Avrundende merknader om modellen s. 32
III. SCENARIOANALYSER BASERT PÅ MODELLEN s. 33
IV. VIDEREGÅENDE NOTER s. 38
V. SAMMENDRAG s. 52

HVA MÅ GJØRES: HOVEDPUNKTENE I SAMFUNNS-KRISELØSNING GENERELT OG SPESIELT LØSNINGSFORSLAG NR. 1. FOR KLIMAKRISEN

Om hovedpunkter i Løsningsforslag nr. 1 fra Cogripsmodellen, dvs. for klimakrisen

Generelt gjelder at samfunnskriser, i den grad de rent fysisk kan løses, og uansett initial trigger, 1. i hovedsak skyldes beslutningsfeil i Toppen av samfunnspyramiden, som inkluderer både privat og offentlig sektor, og  2.  kan bare løses ved at det tas nye og riktige beslutninger i Toppen. Skjer ikke dette av seg selv av en eller annen grunn, må Folket, dvs. grunnplanet i samfunnspyramiden, nedenfra og opp, skaffe seg 1. tilstrekkelig innflytelse på toppenes beslutninger, og 2. bruke denne innflytelsen til å presse frem de riktige beslutningene fra Toppen, og dermed løse krisen.

Handler ikke Folket på denne måten nedenfra og opp, og grunnene til at toppen i seg selv ikke korrigerer er permanente, så vil krisen bare fortsette og fortsette. Krisen kan bare løses på denne måten, forsøk på å løse krisen på  bunnen  av samfunnspyramiden, dvs. utenom det nevnte nedenfra og opp perspektivet, fører i hovedsak aldri frem. Å skylde på Folket og individer på bunnen av samfunnspyramiden for krisen og mangel på løsning, er derfor i hovedsak falske beskyldninger og feil. Dette gjelder både for en enkelt, og for flere samfunnskriser samtidig. Flere samfunnskriser påvirker ofte hverandre og må fikses samtidig i en vending, som anvist foran. Og dette gjelder generelt, for alle typer samfunnskriser, både økonomiske, f.eks. konjunktur- og fattigdoms-kriser, og miljømessige, f.eks. klimakrisen, jevnfør Løsningsforslag nr.1. Og som regel krever løsning av krisen økt innflytelse fra folket på beslutningene tatt av toppen, på bred basis, dvs. en generell økning i graden av demokrati i samfunnet. Dette gjelder spesielt når det er flere kriser som må løses samtidig. Og dette er nettopp situasjonen i Norge og globalt nå og i overskuelig fremtid.

Den generelle Cogrips-modellens Løsningsforslag nr. 1 går ut på at 1. kun en seirende global folkereisning for betydelig mer og  tilstrekkelig høy grad av demokrati, til 2. derigjennom å få stoppet samfunns-toppenes de facto trenering av dropping av kull, olje og gass m.v., til 3. ca. null bruk av dette, 4. raskt nok til å forhindre klima-krisen dvs. til under 1.5 ° C global oppvarming siden førindustriell tid (1720 - 1800), er 5. en farbare veien til å få løst klimakrisen. - Hovedtrekkene i løsningen er konkretisert og presentert i en pressemelding datert 04.11.2019, bl.a. sendt til Statsministerens Kontor, som også er gjengitt nedenfor. Og siden forskningen viser at samfunns-krisene de facto i stor grad henger sammen, med en i hovedsak felles rot  på Topp i samfunnspyramiden, herunder beslutningsfeil hos Byråkratiet bredt definert,  toppene økonomisk og/eller politisk/administrativt, både i offentlig og privat sektor, -  både de økonomiske (snevert definert) og de miljømessige krisene, så må alle krisene i det alt vesentligste løses samtidig, og sett under ett. Og som forskningen også viser, i hovedsak på samme måte – dvs. kompatibelt med Løsningsforslag nr. 1. i den generelle Cogrips-modellen, også kalt Samgreps- eller Samgripings-modeller (sistnevnte er Ragnar Frisch’  navn på denne typen modeller) inklusive Cogrips-policy bredt definert, dvs. på norsk: Samgreps-politikk!

NB! Vi gjentar og HUSK! Den generelle Cogrips-modellens Løsningsforslag nr. 1 går ut på at 1. kun en seirende global folkereisning for betydelig mer og  tilstrekkelig høy grad av demokrati, til 2. derigjennom å få stoppet samfunns-toppenes de facto trenering av dropping av kull, olje og gass m.v., til 3. ca. null bruk av dette, 4. raskt nok til å forhindre klima-krisen dvs. til under 1.5 ° C global oppvarming siden førindustriell tid (1720 - 1800), er 5. en farbare veien til å få løst klimakrisen.

Hovedtrekkene i løsningen er konkretisert og presentert i en pressemelding datert 04.11.2019, bl.a. sendt til Statsministerens Kontor, som per 22.11.2019 oppdatert og utdypet også er gjengitt i kortform foran i Cogripsmodel-Notatet. En generell FOLKEREISNING til støtte for løsningen av klima- og samgripende kriser er nødvendig! Det forutsetter bevisstgjøring og mobilisering av massene. Det mangler i dag. Pressen og de store organisasjonene må ta tak i dette, nasjonalt og globalt. Ellers får vi ikke løst klimakrisen.

NB! Ad den 3. Verdenskrig. En generell FOLKEREISNING til støtte for løsningen av klima- og samgripende kriser er nødvendig! Det forutsetter bevisstgjøring og mobilisering av massene. Det mangler i dag. Nå må media og store organisasjoner på banen! Nærmere om et opplegg til løsning for dette problemet, se http://www.anarchy.no/sudan.html.- Ad den 3. Verdenskrig. NB! Den trenger neppe å bli særlig blodig og voldelig om man innretter seg litt samfunnsvitenskapelig, fagmilitært og politifaglig smart! Her er NØI-INDECO innstilt på videre samarbeid, som angående Kina – se pressemeldinger av 19-22.11.2019 publisert bakerst i Notatet! Dette må imidlertid følges opp med skikkelig press/kontroll fra bunnen, Folket, for at Målstyringen skal bli effektiv i forhold til Folkets krav (målene for styringen), dvs. frihetlig & demokratisk og ikke autoritær og Folkefiendtlig, byråkratisk og treg. Ad dette er det allerede noe aktuelt stoff på Kina/Hong Kong-artikkelen, også basert på AISC-rapporter, på Demokrati- & Anarki-debatten http://www.anarchy.no/andebate.html . Og så får man forske litt videre, og samarbeide med andre rådgivere & eksperter og Folket, så lenge helsen holder. Egypt er en nøtt – og USA og EU. Men vi begynner å tro at 3. verdenskrig kan vinnes i tide, og å avverge det skrekkelige Ragnarokk – den 4. Verdenskrig, men det er veldig langt frem. Men nå: Forsiktig, realistisk, ørlite optimistisk. Men ikke mye foreløpig. Og alle: Topp, Midt og Bunn, innenlands og globalt, må være med – å få sin plass på laget – demokratisk og grønt. Samtidig som avstanden mellom topp og bunn – skal krympes en del, både økonomisk og politisk/administrativt, og for miljøet, herunder klimaet (viktigst), men ikke minst arbeidsmiljøet. For nå har det vært mye gjørmevandring (les: brunt). Det må det bli en slutt på!

Scenarioanalyser av utviklingen fremover 50 - 100 år med
Samgrepspolitikk innført snarlig og uten
- og dermed med klimakrisen.
Scenarionalysen for alternativet uten Samgrepspolitikk (eller noe tilsvarende)
er både høyst sannsynlig og veldig skremmende!

STRAKS MÅ NOE GJØRES! SNART ER DET FOR SENT!

det bli mer Samgreps-politikk, i Norge og GLOBALT – og det må skje RASKT!  Eller noe tilsvarende, men i hovedsak KOMPATIBELT med Samgreps-politikk – Cogrips-policy, eventuelt under et annet navn. Navnet skjemmer ingen i denne sammenheng, bare det nødvendige blir GJORT! For Klimakrisen, hvis den får utvikle seg relativt uhindret som nå, blir ganske sikkert veldig plagsom for Folket globalt, ille men neppe så mye dødelig her i Norge kanskje, men nok ganske fatal i stor målestokk i allerede fattige land. Så nå er det på tide å ta skikkelig tak i dette.

NB! Klima-krisen skaper sannsynligvis en enorm flyktning-krise. Vi kommer ikke unna alvorlige problemer selv om vi ligger utenfor det området som blir sterkest rammet av den globale oppvarmingen, bl.a. med mer tørke og stormvær, for når mange i områdene rundt ekvator blir rammet dødelig av klima-krisen – det dreier seg sannsynligvis om milliarder av mennesker, så drar de på desperat flukt til klimamessig bedre områder, herunder også, kanskje i milliontall, til Norge. Og hva skal vi gjøre da? Det blir et fryktelig kaos og lurveleven mv. helt sikkert. Går ikke i detaljer om denne enorme flyktningkrisen, som ganske sikkert kommer, om ikke klimakrisen og samgripende  kriser, herunder bl.a. plastforurensning, demografiske, fattigdoms og konjunktur  kriser,  blir temmelig raskt løst. Her kan Samgreps-politikk meget mulig løse alle krisene, som altså delvis samgriper med hverandre, og derfor høyst sannsynlig må løses under ett og samtidig – om denne gjennomføres i tilstrekkelig grad i praksis globalt.

Samgrepspolitikk, som innebærer mer demokrati generelt - på en eller annen måte, så 1. Folkets krise-krav angående miljø, herunder bl.a. klima, og for samgripende økonomiske forhold bredt definert, 2. får gjennomslag i de økonomisk-politiske systemene globalt, 3. er høyst sannsynlig nødvendig for løsning av de delvis sammenvevde samfunnskrisene. Om ikke det blir mer demokrati med påfølgende kriseløsninger, dvs. Samgrepspolitikk (eller noe ganske kompatibelt), går kloden temmelig sikkert til helvete for Folket, og delvis også for Byråkratiet (selv om de fleste der, lik Hitler i bunkersen før slutten, falskt optimistisk ennå ikke tror det), ganske raskt – i løpet av noen få tiår!  Om 50 - 100 år kan det meget mulig  være slutt hva normalt liv for Folket angår, og bare kaos, krig, voldsomme stormer, uvær, tørke, og ulidelig til fatalt varmt over store deler av kloden – spesielt i et bredt område rundt hele ekvator, fulgt av død, epidemier og desperat flukt, brutale autoritære overgrep og elendighet generelt, rådende over hele kloden, og enden på visa etter en del år med dette kaoset & krig etc., er sannsynligvis bare noen relativt få gjenlevende millioner av Folket, på bunnen – grunnplanet i samfunnspyramiden, i et ultra-fascistisk helvetes-system med ca. null i demokratigrad og dermed ca. 100% autoritærgrad, med noen enda færre millioner i Byråkratiet på topp. Fri og bevare oss på barnebarnas vegne –  noe må gjøres STRAKS! NÅ! Det er snart for sent å avverge klimakrisen og samgripende samfunnskriser! Kanskje det ikke går fullt så ille som antydet i dette scenariet, men det er på ingen måte usannsynlig ut fra oppdatert materiale fra sentral realfaglig ekspertise, og ganske  mange mener til og med at menneskeheten står foran total utryddelse, om man ikke raskt får løst klimakrisen, NB! medregnet løsning av samgripende samfunnskriser, som det høyst sannsynlig er nødvendig å løse samtidig, for å få løst klimakrisen, jevnfør NØI-INDECOs forskning..

INDECO og et annet lite institutt, IIFOR, som har et lignende løsningsforslag for klimakrisen, har informert bredt og vidt om dette på vanlig måte via e-mail og websider bl.a. i håp om å trigge noen med tilstrekkelige ressurser og kapasitet til å få i gang denne nødvendige globale folkereisningen, helst så fort som mulig – for dette haster, men dessverre så langt (per tidlig november 2019) uten å få seriøse tilbakemeldinger i det hele tatt. Hverken ros, ris, eller oppfølging av Samgreps-modellens praktiske del i Løsningsforslag nr. 1, eller noe annet. Helt stille fra mottakere av e-mail og eventuelle lesere av websider. I tidligere faser av INDECOs Cogripsmodel-prosjekt kom det seriøse tilbakemeldinger bl.a. fra statsminister og samfunnsøkonom Jens Stoltenberg og flere fagøkonomer samt politikere. Nå får vi ingenting. Hva er galt? Vi ønsker feedback! Generelt og helst fra noen ressurssterke grupper og organisasjoner som kan bidra signifikant til å implementere løsningsforslaget, f.eks. bl.a. statsministeren i Norge. Dette haster.

Det dreier seg jo bl.a. om en veldig alvorlig trussel mot rikets sikkerhet om 50 - 100 år, kanskje en del før, i henhold til NØI-INDECOs scenarioanalyser, om man ikke får løst klima-krisen ganske snart. NB! Dette er neppe vanskeligere enn det var å slå Hitler i 2. verdenskrig, men Erna [Solberg, statsministeren i Norge] ser ut til å ha gitt opp allerede? Erna – vi kan ikke vente på at noen ny Winston Churchill skal dukke opp, kanskje det ikke kommer noen slik overhodet, og da går det til helvete om 50 -100 år, om ikke før: Om du ikke trår til for fullt i denne saken  snart! Majoriteten av Folket krever det helt sikkert – om de blir nærmere opplyst, forklart og spurt! NB! Også bare få av Toppene, til og med her til lands, kommer trolig unna de klima-relaterte katastrofene, i følge NØI-INDECOs scenarioanalyser.

Erna! Ville ikke gamble på at man er av de «heldige» her, og blir med i Toppen, det ultra-fascistiske (mer eller mindre slutt-) Byråkratiet, i en globalt klima-ødelagt verden, som sannsynligvis stadig bare blir verre og verre om 200 – 300 etc. år. Og kanskje menneskeheten blir helt utryddet om la os si 1000 år, hvis dette får gå sin skjeve gang. NØI-INDECO gjør alt i sin bitte-lille makt for å stoppe dette. Det bør alle andre også gjøre, nasjonalt og globalt. Og spesielt Erna som er ansvarshavende for hele Norge. Du kan bruke hele apparatet og gjøre mye. Da det ikke ser ut som at Erna eller andre gidder å lese hele Cogripsmodel-Notatet, etter responsen å dømme, har undertegnede 04.11.2019, kort trukket ut og lagt frem essensen i Løsningsforslag Nr. 1. for klimakrisen, inkludert samgripende kriser, som løses samtidig, for å få løst klimakrisen. Men som undertegnede tidligere har antydet, så er man noe pessimistisk inntil videre angående signifikant respons fra Erna & Co. Men som utdypet lengre ute i Notatet, så er ikke dette noen grunn til avslutte prosjektet eller trappe ned for NØI-INDECO-nettverket. Vi står på ufortrødent. Her er det fullt trøkk på forskningen, så lenge helsen holder.

Hva må gjøres: Hovedtrekkene i løsningen av den globale klimakrisen - Cogrips-policy!

Igjen til Erna & Co! Man jo prøve å stoppe den negative utviklingen i retning klimakatastrofe – herunder fryktelige konsekvenser, mens det ennå er tid, dvs. raskt. NB! Det dreier seg jo 1. ikke om en vanskelig og kostbar territoriell krig om grenser og land, som i 2. verdenskrig, denne «3. verdenskrig» dreier seg bare - i all hovedsak - om 2. en del mer demokrati, altså en del større innflytelse fra Folket, nedenfra, på Toppenes beslutninger (NB! Byråkratiet må nok krympes litt her og der for å få til ønskede effekter) i hvert enkelte land, så i) Folkets krav om under 1.5 ° C global oppvarming siden førindustriell tid (1720 - 1800), som igjen innebærer ii) at pengene i dag globalt brukt til etterspørsel (kjøp av) av kull, olje og gass etc. ca. i sin helhet i stedet blir anvendt til a) etterspørsel (betaling) for investering i grønn energi og andre produkter og b) til økt kjøpekraft til fattigfolk globalt som nå bruker mye kull (som er billig), så de får råd til å etterspørre (kjøpe) den dyrere grønne energien og andre produkter, iii) blir fulgt opp og gjennomført. Ellers får man ikke faset ut kull, olje og gass m.v. som er hovedsaken i klima-krise løsningen. Det betyr at fattigdoms-krisen globalt i hovedtrekk må løses samtidig med, og som en forutsetning for, løsning av klima-krisen.

Å slutte å spise kjøtt og annen individuell livsstilsendring, for ikke å si selvplaging og askese, har i beste fall kun helt marginal effekt på klimaet og kan derfor droppes helt. Kloden har nemlig en viss selvrensende effekt som kan stimuleres ved ulike tiltak og miljøinvesteringer, og som kan ta seg av mer marginale klima-problemer. Hele Folket på kloden skal nemlig etter NØI-INDECOs realistiske plan leve godt og lenge og ha det trivelig , bl.a. spise normal og naturlig mat, inkludert og kjøtt og fisk til den som ønsker det. Det har heller ingen effekt  på klimaet å stenge oljekranene i Nordsjøen, for det har null effekt på den globale etterspørselen, som her styrer tilbudet ca. 100%, da det er nok kull, olje og gass m.v. på lager i kloden til å ødelegge planeten fullstendig, og tilbyder-landene står i kø for å ta ut mer – tilsvarende den globale etterspørselen.

Altså - det er bare å pumpe på med Nordsjøolje, til kutt og fall i etterspørselen globalt, ned til ca. null over en nødvendigvis ikke for lang tidsperiode, gir en naturlig avslutning på det norske olje-eventyret. Å stoppe før det kan til og med ha en liten negativ effekt på klimaet, fordi Norge har en relativt ren olje sett globalt, f.eks. sammenlignet med Venezuela. Kull, som er verstingen, og deretter den mest forurensende tunge oljen, så den lettere, inkludert Nordsjøolje og til slutt gass etc. må ca. 100% fases ut som angitt over, via kutt i global etterspørsel, og i den angitte rekkefølgen. Da blir den negative klima-effekten under utfasingen minst. Man skal altså ta det verste først, og så videre på samme vis.

Og samtidig man må begrense veksten i folketallet globalt (bl.a. ved et sterkt subsidiert prevensjonsprogram for de landene hvor befolkningen vokser uoptimalt), og samtidig få til tilnærmet full sysselsetting (f.eks. ikke mer enn 1,5 % arbeidsledighet AKU) og skikkelig økonomisk vekst i denne nye grønne økonomien, (dvs. med aktuelle miljømessige rammebetingelser) via en tilstrekkelig ekspansiv finans-, fordelings & miljø- og penge-politikk. Fordelings  & miljø-politikken består a) dels i styrking av fagbevegelsen (en del av «mer demokrati» perspektivet) og økte lønninger til Folket i arbeidsmarkedet, samt bedre arbeidsmiljø (bl.a. flat struktur), dels b) av offentlig overføringspolitikk - via skatte/stønader og avgifts/subsidie-politikken, herunder også miljø-økonomisk styring. Gini-indeksen i alle land bør ned mot 20% tallet. I Norge er den i dag rundt 25%, dvs. for høy, men det er i utgangspunktet mye verre i mange land, f.eks. klart høyere i USA, og enda høyere inntektsulikhet målt med Gini-indeksen enn i USA, er det i Kina. Gini-indeksen er 100% når en person har all inntekt, og lik 0 % når alle har lik inntekt. Denne indeksen måler hvor topptung inntektspyramiden er. 

Hvordan man skal fikse dette i teori og praksis står allerede i hovedtrekk i Cogripsmodel-Notatet + linker, som nok likevel må videreutvikles en god del i detaljer både i bredde og dybde – men dette er en relativt enkel og mer rutinemessig sak som ikke krever særlig mye ny og grensesprengende kreativitet – det går i hvert fall trolig fint og tilstrekkelig raskt om universitetene i Norge og eventuelt noe globalt slår sammen de kloke hodene og jobber videre i Ragnar Frisch’ ånd og tenkning – og kutter ut «lommeruskforskningen» (les: utredning & saksbehandling for Staten og privat næringsliv) og konsentrerer seg om de store linjene i samfunnet, også globalt, samt ser alt i sammenheng, som NØI-INDECO har gjort hittil i dette prosjektet. Cogrips-modeller og -policy, som er både 1. integrerte mikro-makro modeller, bl.a. basert på økosirk, og 2. har innslag av desentralisert planøkonomi igjen basert på målstyring (MBO & freedom within a framework), nedenfra og opp, pluss 3. en generelt flat struktur, noe i retning av systemene i Norge & Sveits, med reelt og grønt demokrati, raskt, er veien å gå.

NB! En signifikant økning i demokrati-graden, tilsvarende en signifikant økning i grunnplanets dvs. Folkets, innflytelse på de samfunnsmessige beslutningene, som oftest tatt av Toppene i privat og offentlig sektor, kalles per definisjon en revolusjon i demokratisk retning i Cogripsmodel-Notatet. Man må ikke la seg skremme av terminologien her. Det behøver ikke være noe dramatisk eller vold i denne forbindelse. Som regel går dette relativt fredelig for seg, via litt press fra Folket, en folkeavstemning supplert med noen mindre aksjoner, eller rett og slett at Toppene hører litt mer på folket og følger opp det de hører, dvs. blir litt mer idealistisk demokratiske. Dvs. frivillig kutter litt på egen-interessene i makt og penger, økonomisk og politisk/administrativt dvs. hever seg litt over overklasseinteressene, og kutter litt i bl.a. valgflesket, når det trengs og situasjonen tilsier det, og etter at man f.eks. får en liten trigger, en aha opplevelse i en kritisk situasjon, ut fra ny informasjon, som nå angående klima-krisen. NØI-INDECO håper at en slik idealistisk demokratisk revolusjon kan skje i Norge og i andre relativt demokratiske land i tilknytning til løsning av klima-krisen – det er nemlig det mest effektive og rettferdige, og at slike rapporter som Cogripsmodel-Notatet og/eller noe lignende fra annet hold, kan bidra til dette.

I andre land, særlig autoritære land med lav demokratigrad i utgangspunktet vet vi at demokratibevegelsene sliter og at det ikke går så glatt med å få til nødvendig mer demokrati – og da kan og bør de mest demokratiske landene (inklusive grønt), som Norge, tre støttende til, om man skal få til alt som trengs for å få stoppet klima-krisen før den slår til for fullt – dvs. nasjonalt og globalt.

Dette er også Cogrips-policy – og dette kan bli et militært anliggende av og til – men neppe på langt nær – forutsatt at man starter opp snart - i god tid før klima-krisen blir et faktum -  så ille som 2. verdenskrig. Men da må man huske at dette er nødvendig i preventivt øyemed. Det blir nemlig som nevnt en veldig alvorlig trussel mot rikets sikkerhet om 50 - 100 år, kanskje en del før – og da smeller det nok mye kraftigere og fryktelig mye mer enn om man nå og utover planmessig gir noe våpen, økonomisk, humanitær og kanskje av og til også noe væpnet støtte til demokratibevegelser i nød, under forutsetning av at demokrati-bevegelsen man støtter slåss for nødvendig mer demokrati, reelt og grønt. Dette kan være aktuelt i land med totalitære og ultra-autoritære regimer, spesielt fascistiske stater! Og de er det en del av. Forutsetningen for støtte til pro-demokrati-bevegelser, er altså at de har en tilstrekkelig grønn profil, dvs. støtter ca. 100% opp om klima-løsningen nevnt over, og ikke bare dreier seg om nye eliters kamp for å overta etter gamle i Byråkratiet. Da kan de klare seg selv, for NØI-INDECOs og Norges del – uten noe støtte fra oss. Her må man prioritere strengt – dette kan bli dyrt på flere måter. Kanskje man må ta litt av oljefondet for å berge fremtiden for barnebarna. Det er i så fall rimeligvis vel anvendte penger! –

Mvh. NØI-INDECO-nettverket, ved forskningssjef Jens Hermundstad Østmoe.


Join The Green Global Spring Revolution (GGS) for Real i.e. including Green Democracy -
Saving The Planet from Manmade Global Warming via Bottom - Up Climate-Actions - No 1: China, USA & EU! Drop Coal!

The Green Global Spring Revolution (GGS)
Report no 1 - with the GGS-Actions:

Official website of GGS & GAIA: http://www.anarchy.no/green.html

Web of GGS - Report no 1 - with the GGS-Actions: http://www.anarchy.no/ggs1.html

The People's Council (PC) of The Green Global Spring Revolution (GGS): http://www.anarchy.no/sudan.html

Postal address: GGS c/o Folkebladet P.B. 4777 Sofienberg N – 0506, Oslo – Norway

Join the GGS for Saving The Planet with Bottom - Up Climate-Actions against manmade global warming - Contact GGS via e-mail - Click here!

The mandate of the People's Council is to collect and coordinate the People's demands, orders & commands within the Green Global Spring Revolution GGS, and deliver them to the Bureaucracy that should be pressed - one way or the other - bottom - up - to meet, execute and perform the demands, orders & commands of the People. The People is the Bottom of the societal pyramid, the Grassroots, and the Bureaucracy (the Authorities) broadly defined in public and private sector is the Top of the societal pyramid, i.e. economical and/or political/administrative. At first, when the movement is small, the purpose of the GGS is limited to trigger a larger movement. When this is achieved the strategy mentioned above should be implemented. The People's global demands related to the GGS are the following:

Human activities are estimated to have caused approximately 1.0°C of global warming above pre-industrial levels, with a likely range of 0.8°C to 1.2°C. Global warming is likely to reach 1.5°C between 2030 and 2052 if it continues to increase at the current rate. Estimated anthropogenic global warming is currently increasing at 0.2°C (likely between 0.1°C and 0.3°C) per decade due to past and ongoing emissions, according to IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change. GGS's aim is no more than 1.5 °C global warming above pre-industrial level (1720- 1800). As for the unemployment rate, no more than 1.5 percent is acceptable, in each country world wide, plus at least 3 - 5 percent average growth in real GDP, under appropriate environmental constraints broadly defined. The green growth is further explained at the official website of GGS & GAIA. The Gini-index for income should be lower than 20 percent. The index is 100 percent when one person has all societal income, and 0 percent - zero - when all members of the society has equal income. The Gini-index measures how top-heavy the income-pyramid is. The global population, and in each country, should be optimal not maximal, this means little to no growth at present, and further population growth is dependent on technological advance within the appropriate environmental constraints broadly defined. The probably best way to fulfill the demands is explained in Løsningsforslag Nr 1. for klima-krisen - Proposed Solution No. 1, for the Climate-Crisis, from NØI-INDECO, see below for a brief introduction. Additional information for implenting the Solution No. 1. is presented at the website of the People's Council, see link above. The main actions are about pressure and control from the People and the news-media, directed at the Top, that mainly take the societal decisions regarding the fulfillment of the Peoples’s demands, especially formulated by the People’s Council.

NB! To the domestic and global news-media:

Report about The Green Global Spring Revolution (GGS) for Real i.e. including Green Democracy - Saving The Planet from Manmade Global Warming via Bottom - Up Climate-Actions - Click here!

Follow up and report from the PLAN, including praxeology:

Link til Planen-Notatet - 2009 og oppdatert: Cogripsmodel-Notatet - Samgripingsmodell for analyse og løsning av bl.a. resesjonsproblemet - Cogripsmodel. Notat til Ragnar Frisch Seminar - Oppdatert til kriseløsning m.v. på samfunnsplan generelt og spesielt: Løsningsforslag nr. 1. for klimakrisen! NØI-INDECO - NB! Rapporten er oppdatert til versjon 3.4 og skulle være relativt dagsaktuell. Tar opp alle relevante problemstillinger teoretisk og noe anvendt. NB! Fotnotene, Forord og PS bakerst i notatet, er spesielt viktige på flere punkter.

Translation tool Norwegian to English, French, German, Spanish, Arabic, Russian, Chinese etc., and vice versa: Google Translate.  

Cand. oecon. (fra 1973) Jens Hermundstad Østmoe har bl.a. doktorgradskompetanse i samfunnsøkonomi etter en (bl.a. ekstern med NHH og UiO professorer) komité-bedømmelse ved opprykk til forsker 2 stilling ved Fondet for Markeds og Distribusjonsforskning, FMD, i 1982. Han har bl.a. vært førsteamanuensis ved ADH, nå Universitetet i Agder, og ved Høgskolen i Oslo, HiO, nå OsloMet - Oslo Metropolitan University - storbyuniversitetet. Østmoe har vært forskningssjef ved NØI-INDECO, et senter og nettverk av selvstendige forskere/konsulenter innen næringsøkonomi bredt definert,  siden oppstarten i 1986. Han har en stor produksjon av bøker/forskningsrapporter og vitenskapelige artikler publisert i Norge og internasjonalt. Østmoes hovedfelter når det gjelder forskning er også internasjonalt kjent, se European Economic Association - Directory of Economists, European Economic Review - Journal of the European Economic Association. Volum 34 No 1, January 1990 p. 81, 153, 165, 180, 193, 208, North Holland, Amsterdam - The Netherlands.


Apropos statsbudsjettet - Samgrepspolitikk - Keynespolitikken er utilstrekkelig - Nå er det tid for Samgrepspolitikk!

Sitat: "NØI-INDECO mener ... at man må være noe forsiktig med tradisjonell Keynesk finanspolitikk i form av økte offentlige utgifter, konsentrere seg om langsiktige offentlige investeringer og ikke øke det offentlige konsumet for mye, da det er vanskelig å reversere og egentlig ikke er optimalt... Dette betyr at man heller bør stimulere privat etterspørsel enn offentlig... Man må ... altså konsentrere seg om å stimulere privat etterspørsel... Keynespolitikken er utilstrekkelig – nå er det tid for ... Samgrepspolitikk. [Når en nærmer seg] full sysselsetting kan en normal lav realrente på 2-3 prosent ... være aktuell i norsk økonomi ... høyrentepolitikk bør ... unngås. Samgrepspolitikk har også et mer generelt nedenfra og opp, demokratisk perspektiv, inkludert miljøfaktorer. Dette inkluderer også løsning av samfunnskriser generelt, og spesielt økonomiske kriser og miljøkriser, f.eks. klimakrisen."

V. SAMMENDRAG

Ragnar Frisch hevdet "I forhold til problemstillingen i dag er det mer naturlig å klassifisere Keynes-tilhengerne ... sammen med den kompakte masse av tankekonstruksjoner vi har arvet fra fortiden [bl.a. nyklassikerne] ... Det vi har arvet fra dem er ... helt ufullstendig som analyseapparat til å angripe de praktisk-økonomiske problemene i verden slik den ser ut i dag." Som alternativ til dette lanserer Frisch samgripingsmodeller. Vi har her sett nærmere på NØI-INDECOs basis samgripingsmodell for analyse og løsning av resesjonsproblemet, inklusive forslag til varig løsning av problemet. Det er også trukket inn en konjektural spillmodell, en markedsandelsvariasjonsmodell, dvs. avansert markedsteori - inkludert dynamiske aspekter, som ytterligere belyser prisdannelsen.

Vi vil understreke at modellen, inklusive på prosentform (IMAS), er kvalitetssikret via presentasjon på Det Nasjonale Forskermøte For Økonomer, henholdsvis det 14. i 1992 ved Handelshøyskolen BI og det 17. 1995 ved Høgskolen i Agder, HiA, (nå Universitetet i Agder, UiA). Kapittel II.A om modellen på prosentform, og kapittel II.C om økonomisk politikk for løsning av resesjonsproblemer, er utformet med henblikk på ikke-økonomer, og er pedagogisk enkle.

Samgripingsmodellen er mer realistisk og gir til dels andre resultater enn Keynesmodeller. Bl.a. antar Keynesianerne at økte renter overveltes negativt i prisnivået, gir lavere inflasjon. Samgripingsmodellen viser at dette sannsynligvis bare gjelder i helt spesielle tilfeller, som ikke er så aktuelle i en åpen økonomi som den norske. Normalt vil økte kapitalkostnader som følge av økte renter, til en viss grad overveltes i prisene i form av høyere prisnivå og økt inflasjon.

Samgripingsmodellen antyder også at store ringvirkninger av tradisjonelle Keynes-baserte finans- og pengepolitiske tiltak sannsynligvis uteblir, i norsk økonomi av i dag.

Samgripingsmodellen viser at nedgang i sysselsettingen, sett relativt til arbeidsstyrken, og krise kan skyldes at a) total etterspørsel etter BNP svikter, b) at inflasjonen er for sterk, at c) arbeidsproduktiviteten vokser for sterkt, eller d) at arbeidsstyrken vokser for sterkt. Skal man løse resesjonsproblemer og skape varig stabil størst mulig vekst, må man altså reversere a-d, og dette krever et bredt anlagt sett av virkemidler og offentlig styring, tradisjonell Keynesinspirert penge- og finanspolitikk er som regel ikke tilstrekkelig alene. Tiltakene må settes inn både via tilbuds- og etterspørselssiden. Samgripingsmodellen viser på en klarere måte hvordan tilbudssiden griper sammen med etterspørselssiden enn tradisjonelle Keynesmodeller gjør. Samgripingsmodellen legger i større grad enn tradisjonell Keynes-politikk vekt på tilbudssiden, bl.a. konkurransepolitikk, etc. Keynespolitikken er utilstrekkelig – nå er det tid for Samgripingspolitikk, eller kortere: Samgrepspolitikk.

Samgripingsmodellen, eller kortere – Samgrepsmodellen, (Eng. Cogripsmodel) er en integrert mikromakro modell, en makroøkonomisk modell som innbefatter mikroøkonomiske modeller og resonnementer og viser hvordan mikroøkonomiske forhold påvirker makroøkonomiske og vice versa. Samgrepsmodellen og tilhørende samgreps-politikk, har også et demokrati-aspekt, et nedenfra og opp perspektiv (a bottom - up approach) inkludert miljøfaktorer (Green), bl.a. basert på Ragnar Frisch' artikler om demokrati - og dette har bl.a. resultert i et internasjonalt demokrati prosjekt (Democracy Project) i regi av IIFOR, som også er prosjektansvarlig. En foreløpig oppsummering av resultater fra dette pågående demokrati-prosjektet er sitert i kapittel IV. Flere forskere har vært involvert, bl.a. den kjente professor Noam Chomsky ved MIT, NØI-INDECO har bidratt noe som konsulent, og det har også vært assistanse fra - og dialog med - Økonomisk institutt (ØI) ved UiO, Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Arbeiderbevegelsens Arkiv (ARBARK). Demokrati-problematikk er interessant og aktuelt, og her kunne flere norske demokrati-interesserte samfunnsforskere bidra, og ikke bare samfunnsøkonomer, da det er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig perspektiv på prosjektet. Norske interesserte generelt kan ta kontakt via NØI-INDECO.

Til slutt kan vi nevne en hyggelig klapp på skulderen angående samgripingsmodellen m.v. fra Statsministeren i et brev fra Statsministerens kontor av 19. mai 2009 til NØI-INDECO: "Diverse innspill - På vegne av statsminister Jens Stoltenberg vil jeg takke for e-post av 11. og 12. mai i år. Vi har merket oss innspillene. Med hilsen Hilde Singsaas (e.f.) statssekretær."


Linker til hele rapporten, og populariserte artikler omkring samme tema m.v., - til å klikke på - nederst på denne websiden!


OPPDATERINGER - INKLUDERT KOMMENTARER TIL ÅRETS STATSBUDSJETT

NØI-INDECO har analysert Statsbudsjettet for 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020 og sannsynlige virkninger for norsk økonomi basert på Samgripingsmodellen m.v. Konklusjonen er at statsbudsjettene i hovedsak, men litt varierende, er nokså kompatible med Samgrepspolitikk, men mest sannsynlig

a) er litt for lite ekspansive vedrørende total etterspørsel, og spesielt angående privat etterspørselsstimulering; og

b) litt for lite orientert mot aktiv nærings- og tilbudsside-politikk med hensyn til i) å redusere markedsmakt og ii) stimulere til utnyttelse av stordriftsfordeler og kutt i byråkrati, og derigjennom iii) bl.a. redusere inflasjonen;

til c) å bidra til redusert arbeidsledighet og en kurs i retning full sysselsetting og maksimal økonomisk vekst - under aktuelle miljømessige bibetingelser - i 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 såvel som i 2020.

I tilknytning til punkt b) har NØI-INDECO spesielt sett på Matmaktutvalgets rapport og økonomisk-politisk oppfølging, og følger også utviklingen i eiendoms- og boligmarkedet nøye. Det er imidlertid stor usikkerhet, bl.a. angående situasjonen i andre land og konsekvenser for Norge, knyttet til denne analysen og konklusjonene. Men analysen indikerer at det vil være optimalt med noe justering av den økonomiske politikken i retningen antydet i punkt a), b) og c), dvs. i retning optimal Samgrepspolitikk. Det er altså sannsynligvis et visst rom for forbedringer, spesielt i tilknytning til årets forslag til statsbudsjett, som synes å bevege seg i feil retning når det gjelder punkt a), b) og c). Dvs. i feil retning i forhold til optimal Samgrepspolitikk, som også er folkepolitikk i motsetning til den øvrighetspolitikken som vi ser tendenser til i Siv Jensens og Erna Solbergs framlegg.

Ad NØI-INDECOs kommentar og kritikk av Matmaktutvalgets rapport, klikk på følgende link: NOU 2011:4. Skivebom fra Matmaktutvalget. Statsbudsjettet for 2012 er hevdet å virke ganske nøytralt med hensyn til økonomisk vekst, arbeidsledighet og inflasjon, men disse variable påvirkes naturligvis også av andre faktorer. Også Statsbudsjettet for 2013 er hevdet å virke ganske nøytralt med henblikk på disse faktorene. Finansministeren karakteriserer budsjettet som stramt. Norge har per 2012 nær fire statsbudsjett på bok i Statens pensjonsfond utland, SPU, også kalt Oljefondet. Det tilsvarer til sammen rundt fire tusen milliarder kroner. Av denne summen vil 125 milliarder bli brukt til statsbudsjett for 2013. Det tilsvarer 3,3 prosent av fondet. Det betyr at statsrådet, til tross for at budsjettet som legges frem, er for valgåret 2013, nøyer seg med å bruke mindre enn det handlingsregelen tillater, som er 4 prosent. Høyre-Frp statsrådet fortsetter med moderat oljepenge-bruk og holder seg godt innenfor handlingsregelen ved å bruke 2,9 prosent av SPU i statsbudsjettet for 2014 og 3 prosent for 2015. For 2016 utgjør oljepenge-bruken 2,8 prosent av SPU, klart innenfor handlingsregelen. For 2017 utgjør oljepengebruken 3 prosent av SPU, og det er innenfor handlingsregelen. For 2018 utgjør oljepengebruken 2,9 prosent av SPU, og dette er innenfor den nye handlingsregelen på 3 prosent. For 2019 utgjør den planlagte oljepengebruken 2,7 prosent av SPU, og dette er innenfor handlingsregelen på 3 prosent. Budsjettet for 2019 er hevdet å virke nøytralt.

For 2020 utgjør den planlagte oljepengebruken 2,6 prosent av SPU, og dette er innenfor handlingsregelen på 3 prosent, den beregnede budsjett-impulsen på total etterspørsel er negativ - 0,2 prosent, ned fra 0,5 prosent i fjor, og man antar 2,5 prosent vekst i BNP for Fastlands-Norge, ned fra 2,7 prosent i år. Likevel tipper man på en liten nedgang til 3,4 prosent arbeidsledighet (AKU) for 2020. Dette mener NØI-INDECO er vel optimistisk, og antyder at statsrådets forslag til statsbudsjett for 2020, er noe for stramt til å være godt kompatibelt med optimal Samgrepspolitikk, se over for detaljer om kritikken. Dessuten er innsatsen når det gjelder miljø og utslipp av klimagasser både i Norge og internasjonalt alt for dårlig. Det blir ikke "maksimal økonomisk vekst - under aktuelle miljømessige bibetingelser", se punkt c) av Samgrepspolitikken, av dette statsbudsjettet. Det har også vært en kraftig sentralisering i de senere årene, uten reduksjon i byråkrati - men tvert i mot en økning i dette. Dette framlegget fra Siv Jensen og Erna Solberg, Statsbudsjettet for 2020, går i samme retning. Dvs. det ser ut til å gå noe i retning av topptung samfunns-pyramide i lønn og/eller rang bredt definert, også inkludert miljøfaktorer, og dette er ikke i pakt med folkets - dvs. grunnplanets & grasrotas - interesser, og er klart i strid med Samgrepspolitikkens anbefalinger. Alt i alt er dette ikke folkepolitikk, f.eks. Samgrepspolitikk, men øvrighetspolitikk - dvs. politikk som tjener Byråkratiet bredt definert - toppene økonomisk og/eller politisk/administrativt i privat og offentlig sektor. Nå må politikken legges om i retning mer reelt demokrati, dvs. at folket (og dets interesser og behov) får økt innflytelse på de samfunnsmessige beslutningene generelt, både i privat og offentlig sektor. Dessuten økte arbeidsledigheten fra 3,5 prosent i mars til 3,8 prosent i juli 2019 (AKU). Og menneskeskapt global oppvarming øker for tiden med 0,2 ° C per tiår på grunn av tidligere og pågående utslipp i følge IPCC. Storparten av Folket krever sterk reduksjon i både arbeidsløsheten og den farlige globale oppvarmingen, og da bør politikken til Statsrådet legges klart om i retning Samgrepspolitikk. Konkret kan maksimalt 1,5 prosent arbeidsledighet og 1,5 ° C global oppvarming (siden førindustriell tid ca. 1720 - 1800) være operative mål, som bør - og kan - nås ved intensiv Samgrepspolitikk.

Konklusjon: Det er nå klart tid for mer Samgrepspolitikk - og/eller Folkepolitikk mer generelt - Siv Jensen og Erna Solberg må nå legge om politikken i denne retningen. Den Byråkratiske øvrighetspolitikken til Erna og Siv, som også avspeiles klart i Statsbudsjettet for 2020, må tones klart NED! Politikken og systemet må bli mer demokratisk - større innflytelse fra Folket, så man kan være noenlunde sikker på at politikken blir gjennomført mer i samsvar med folkets krav!

Forøvrig har NØI-INDECO innført kortformen Samgrepsmodell(er), på engelsk "Cogrips-model(s)", i stedet for det mer tungrodde Samgripingsmodell(er). Samgrepspolitikk blir da på engelsk "Cogrips-policy".

I vanlige Keynes-modeller opererer man i hovedsak med symmetriske virkninger (symmetric effects) av a) tradisjonell ekspansiv politikk med økninger i offentlige utgifter etc, og b) innstramminger i den økonomiske politikken, - og dette er en hypotese og teori som i hvert fall i en del tilfeller nå ser ut til å måtte forkastes. Internasjonalt, i flere OECD-land, herunder i England, USA og flere land i Euro-sonen, ser det ut til å være en tendens til negative asymmetriske virkninger (negative asymmetric effects) av vanlig Keynespolitikk. De vil si at tradisjonell ekspansiv politikk gir liten reduksjon i arbeidsledigheten, mens innstramminger gir store økninger i ledigheten.

I store deler av Europa ser det ut til at man til fulle får smake de negative asymmetriske effektene av Keynespolitikken, og man har i den nokså fåfengte ekspansive økonomisk-politiske fase pådratt seg store offentlige gjeldsproblemer, som man nå forsøker å bøte på ved harde innstramminger (austerity measures). Dette vil meget mulig sende arbeidsledigheten til nye og uante høyder og i hvert fall medføre vedvarende økonomisk depresjon. Muligheten for mer sosial uro og usikkerhet, herunder også redusert jobbsikkerhet, og kanskje også fare for mer autoritære regimer, er tilstede.

Men sosial uro og usikkerhet kan også kanskje være en impuls til mindre autoritære systemer. Det vil tiden vise. Man har allerede sett tendenser til større protestbevegelser i flere OECD land. Men hvordan dette slår ut på de økonomisk-politiske systemene er foreløpig ganske usikkert. Jobbsikkerhet er i hovedsak en miljø-økonomisk faktor, mens sosial sikkerhet kontra usikkerhet generelt kan ha flere dimensjoner, som bl.a. kan påvirke stabiliteten av økonomisk-politiske systemer. Det sistnevnte representerer et stort forskningsfelt som det foreløpig er gjort lite på i samfunnsfaglige og andre relevante miljøer. Her kan og bør det gjøres mer. Et hovedproblemfelt er å stabilisere økonomisk-politiske systemer via sosial sikkerhet, uten at man som følge av dette utvikler et mer autoritært system. Samgrepspolitikk innebærer generelt et nedenfra og opp, reelt demokratisk perspektiv!

Redusert jobbsikkerhet er ikke bare en negativ miljø-økonomisk faktor. Det kan også skape mer pessimisme og derigjennom redusert etterspørsel etter BNP (GDP) og økt arbeidsledighet, i en nedadgående spiral. Redusert jobbsikkerhet kan ha sammenheng med mange faktorer, bl.a. media og politiske signaler spiller en viss rolle her. Siden arbeidsledighet kan ramme relativt tilfeldig, vil sannsynligvis ikke bare økning i arbeidsledigheten, men også selve størrelsen på ledigheten, om denne er stor, bidra til redusert jobbsikkerhet. Forventninger om økonomiske problemer og spekulasjoner om kommende lavkonjunktur kan også bidra til redusert jobbsikkerhet.

Frykt for å bli sagt opp, et viktig aspekt ved redusert jobbsikkerhet, kan avstedkomme at folk jobber hardere for å beholde jobben. Da trengs det færre hender for å lage BNP-volumet, produktiviteten øker (kunstig kan man si), og for gitt volumetterspørsel vil da sysselsettingen gå ned og arbeidsledigheten cet. par. øke. Frykt for ikke å få jobb, spesielt etter endt utdanning, er også et aspekt ved redusert jobbsikkerhet. Bl.a. større inntektsforskjeller som følge av arbeidsledighet innebærer et mindre rettferdig samfunn (less social justice).

Og så har vi problemet med ustabilitet i de økonomisk-politiske systemene og fare for en utglidning i autoritær retning. Arbeidsledighet er også naturligvis sløsing med ressurser og av den grunn ikke samfunnsøkonomisk effektivt. Man kan konstatere sannsynligvis omfattende sosialt, velferdsmessige samt livs- og levestandards-messige negative konsekvenser, og delvis selvforsterkende mekanismer i en nedadgående spiral, knyttet til redusert jobbsikkerhet, arbeidsledighet og relaterte saker.

Å få bukt med redusert jobbsikkerhet og oppnå tilnærmet full sysselsetting er bl.a. av nevnte grunner viktig, og her er Samgrepspolitikk (Cogripspolicy) trolig noe av det mest effektive for å få bukt med problemet. Dette vil også bidra til økt jobbsikkerhet, sosial sikkerhet generelt og sosial rettferdighet (social justice). Et demokrati må være rimelig trygt og sikkert, ellers er det ikke reelt demokrati. Og det vil vel folk flest ha. Reelt demokrati innebærer også at man klarer å holde arbeidsledigheten på et rimelig lavt nivå, i hvert fall sett over noe tid.

Det ser forøvrig ut til å være en sammenheng mellom sosial effektivitet (Pareto-optimalitet; at ingen kan få det bedre uten at andre får det verre) og sosial rettferdighet (ombyttekriteriet; at ingen når alt kommer til alt vil bytte posisjon med noen annen), som begge kan være oppfylt i større eller mindre grad. Sosial rettferdighet er en viktig del av sosial justis bredt definert. Teoretisk vil løsninger som både er effektive og rettferdige, definert ved ombyttekriteriet, utgjøre en delmengde av mengden av Pareto-optimale løsninger. Det er også sannsynligvis slik at økt eller mye rettferdighet kan motivere til ekstra innsats, effektivitet og produktivitet. Her er vi kanskje ved et av kjernepunktene i den norske modellen, som i hovedsak er kompatibel med Samgrepsmodellen inkludert samgrepspolitikk, og representerer en type reelt demokrati - real democracy (signifikant, men ikke av høy grad), som relativt sett sannsynligvis er både ganske effektiv og rettferdig, også sett i internasjonalt perspektiv.

Også i Norge kunne man fra 2008 til 2009 konstatere at tradisjonell Keynesiansk politikk hadde små positive ringvirkninger motkonjunkturelt. Det som gjorde at Norge ikke fikk et betydelig tilbakeslag med stor økt arbeidsledighet var først og fremst at svikt i etterspørselen tilsvarende -1,5% volumendring i BNP for Fastlands-Norge i stor grad ble oppveid av et fall i arbeidsproduktiviteten på 1,1%, og man hadde en utflating i arbeidsstyrken. Det var altså i stor grad næringslivets tilpasning med ikke å si opp folk tilsvarende redusert salgsvolum, som i hovedsak gjorde at SSBs AKU-arbeidsledighetstall for 2009 ble estimert til 3,2% av arbeidsstyrken, kun en liten økning fra 2008 hvor AKU-arbeidsledigheten var på 2,6% av arbeidsstyrken. Man kan altså vanskelig gi det rødgrønne sentrum-venstre statsrådets motkonjunktur-politikk på denne tiden hovedæren for å ha berget Norge nokså vel igjennom krisen så langt. Men nå er det altså tid for Samgrepspolitikk, et mer nedenfra og opp perspektiv, dvs. i folkets interesse.

I 2010 var arbeidsledigheten på 3,6 prosent i følge SSB. Arbeidsløsheten for desember 2010 (gjennomsnitt november-januar) og januar 2011 (gjennomsnitt desember-februar) var henholdsvis 3,4 og 3,3 prosent. De arbeidsløse utgjorde 3,1 prosent av arbeidsstyrken i februar 2011. Det er en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra november 2010. I august 2011 var arbeidsledigheten 3,2 prosent av arbeidsstyrken. Den sesongjusterte arbeidsledigheten holdt seg stabil på 3,3 prosent i perioden september til desember 2011. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2011 var 3,3 prosent. I første kvartal 2012 var arbeidsledigheten (AKU) 3,2 prosent og i annet kvartal 3,3 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2012 (AKU) var 3,2 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2013 (AKU) var 3,5 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2014 (AKU) var også på 3,5 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2015 (AKU) var på 4,4 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2016 (AKU) var på 4,7 prosent. Arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2017 (AKU) var på 4,2 prosent. Det har vært en svakt nedadgående tendens i AKU-arbeidsledigheten fra 2017 til 2019, og for mars 2019 var ledigheten nede i 3,5 prosent, den laveste siden juni 2014, men i juli (gjennomsnitt for perioden juni - august 2019) var den oppe i 3,8 prosent, i følge SSB. I 2014 startet det kraftige oljeprisfallet, som sendte ledigheten i olje- og offshorebransjen i været, men dette har jo rettet seg opp i de senere årene.

Fra begynnelsen av 1970-årene og fram til lav-konjunkturen i 1983-84 var arbeidsledigheten stabil i underkant av 2 prosent av arbeidsstyrken. I 1993 var 6 prosent av befolkningen arbeidsledige. Den såkalte "naturlige" arbeidsledighetsraten i Norge kan være omkring 2 prosent. Begrepet er nærmere drøftet i Samgripingsmodell-rapporten, notat 2., se link nedenfor. Det er også drøftet hvordan man kan få denne størrelsen nedover, da den ikke er naturgitt. Den "naturlige" arbeidsledighetsraten kalles også "likevektsledigheten".

Arbeidsledigheten i Norge de seneste årene på rundt 3-4 prosent ligger sannsynligvis over den "naturlige" arbeidsledighetsraten. Det er som nevnt et visst rom for forbedringer av den økonomiske politikken, og ved en systematisk politikk for å få den "naturlige" arbeidsledighetsraten nedover, kan man få redusert arbeidsledigheten ytterligere, dersom den økonomiske politikken optimaliseres.

I landene med stor arbeidsledighet er det ingenting som tyder på at den totale etterspørselen etter BNP og økonomien generelt av seg selv vil ta seg opp så mye at man kommer ut av depresjonen. Man kan jo også spørre seg hvor slike insentiver skulle komme fra? Adam Smith's usynlige hånd ser ikke bare ut til å være usynlig, men også ikke-eksisterende. Det ser ut til at den økonomiske sirkulasjonen allerede har kjørt seg fast på et alt for lavt nivå. Løsningen ser ut til å være Samgrepsmodeller og Samgrepspolitikk, og at man forlater Keynes og Keynesparadigmet og annet foreldet sosialøkonomisk tankegods.

Med hensyn til at USA, England og Japan har tydd til kvantitative lettelser (quantitative easing), dvs. "trykke ferske penger", i motkonjunkturpolitikken, så er det tvilsomt om dette har og får noen særlig effekt på arbeidsledigheten, med mindre dette kombineres med Samgrepspolitikk, dvs. til å øke kjøpekraften for folket, dvs. grunnplanet & grasrota og derigjennom øke den private etterspørselen. Dette skyldes bl.a. at Folket som regel har størst konsum-tilbøyelighet, eller mer generelt - størst etterspørsels-tilbøyelighet blant befolkningen, og dermed bidrar mest effektivt til økning i total etterspørsel ved økt disponibel inntekt, dvs. inntekten som gjenstår til bruk etter trukket skatt og med tillegg for eventuelle mottatte stønader. Moderat bruk av kvantitative lettelser kombinert med Samgrepspolitikk kan imidlertid være en vei ut av uføret, uten ytterligere forgjelding av offentlig sektor. I 2015 har også den Europeiske Sentralbanken, ECB, innført kvantitative lettelser, men uten at dette kombineres med Samgrepspolitikk - Folkepolitikk, så det er tvilsomt om dette vil ha noen særlig effekt på arbeidsledigheten i EU.

Total etterspørsel nominelt er der den økonomiske sirkulasjonen starter, og denne etterspørselen styrer den økonomiske sirkulasjonen. Sentraladministrasjonen er hovedansvarlig for at den totale etterspørsel/(prisnivå x produktivitet) = full sysselsetting, men en må sørge for at etterspørselen ikke koker bort i offentlig og privat byråkrati.

Det er ingenting i veien for at Norge lar Oljefondet (SPU), - og dermed fremtidige pensjonisters penger - være i fred, og tar i bruk noe kvantitative lettelser i kombinasjon med Samgrepspolitikk om konjunkturene tilsier det. Dette vil ventelig også dempe et mulig utilbørlig press mot kronen. Man står ikke i fare for å ende opp som noe i retning av Zimbabwe ved en moderat bruk av kvantitative lettelser i kombinasjon med Samgrepspolitikk ved konjunktursvikt.

NØI-INDECOs Samgripings- eller om man vil, Samgrepsmodell, er velegnet til teoretisk og økonometrisk å belyse hvorfor man får - eller kan få - en slik empirisk utvikling, dvs. at man får negative asymmetriske virkninger av vanlig Keynespolitikk.

Samgrepspolitikk er sannsynligvis en mer effektiv form for etterspørsels-styring i vid forstand en Keynesiansk politikk. Det ser nå ut til at Keynesparadigmet, på grunn av negative asymmetriske effekter, står for fall og bør skrotes til fordel for Samgrepsmodeller og Samgrepspolitikk, inspirert av Ragnar Frisch. (Cogrips-policy is probably a more efficient way of demand management broadly defined than Keynesian policy. The Keynesian paradigm, due to negative asymmetric effects, is falling and should be scrapped in favor of Cogrips-models and Cogrips-policy, inspired by Ragnar Frisch.)

Ved nyttår 2011 kan vi se tilbake på at Norge har nydt godt av stigende råvarepriser på verdensmarkedet, noe som også har dempet virkningene av den økonomisk krisen her til lands. Når det gjelder råoljeprisen forventer NØI-INDECO en moderat stigning over første kvartal 2011, og man kan kanskje komme opp i 100 US $ per fat enkelte dager. Sjømateksporten og oppdrettsnæringen har oppvist en gunstig utvikling som forventes å fortsette i 2011. Man har også økt bearbeidingsgraden. NØI-INDECO konstaterer fremdeles en viss investeringstørke i fastlands-økonomien når det gjelder private investorer. Kompatibelt med Samgrepspolitikk har imidlertid det offentlige tatt betimelige grep angående investeringssiden.

Man har f.eks. styrket Statkrafts egenkapital og det forventes at foretaket vil investere ca 20 milliarder her hjemme i Norge. Norge og Sverige ble i 2010 enige om et felles elsertifikatmarked. Forhandlingene om de grønne sertifikatene har pågått i mange år, og for ett år siden kom Norge og Sverige til enighet om å etablere en slik ordning fra og med 2012. Sent i 2010 ble man enige om detaljene. Avtalen innebærer at hvert land skal finansiere 13,2 TWh fornybar elektrisitet innen 2020, noe som miljøbevegelsen ser på som et stort skritt i en mer miljøvennlig retning. Avtalen mellom Norge og Sverige er den første i sitt slag i Europa, og strekker seg i første omgang fram til 2020. Det økte tilbudet i elkraftmarkedet vil forhåpentligvis bidra til å moderere prisutviklingen. NØI-INDECO mener også at det offentlige bør ta initiativ som kan stimulere til nyinvesteringer i boligmarkedet, ellers kan man få en uheldig prisboble. Situasjonen i norsk økonomi for 2011 tilsier en fortsatt aktiv Samgrepspolitikk bredt definert.

31.01.2011 kom råoljeprisen opp i 100 US $ per fat for første gang siden 2008, hovedsakelig på grunn av uroen i Egypt. 01.02.2011 var råoljeprisen litt over 100 US $ per fat. I siste uken av Mars var gjennomsnittsprisen omlag 115 US $ per fat, som også var gjennomsnittsprisen for Mars måned. Tirsdag 05.04.2011 var råoljeprisen 123 US $ per fat. Nærmere om råoljeprisutviklingen, dynamisk markedsmodell og prognoser, se link nedenfor. Oljemarkedsmodellen er også en submodell i Samgripingsmodell-notatet/rapporten nevnt over, som er linket opp nedenfor (notat 2).

05.05.2011. Utviklingen i boligmarkedet. Foreløpige tall fra SSB tyder på at boligbyggingen var markant høyere i januar-mars 2011 sammenlignet med samme periode året før. Antall igangsatte boliger gikk opp med 39 prosent, mens bruksareal til andre bygg enn boligbygg gikk opp med 14 prosent. Samtidig viser prisene en utflating. Det later ikke til å være noen overhengende fare for en prisboble i bolig- og eiendomsmarkedet, men det bør nok likevel legges til rette for en økning i investeringene, da nivået i fjor var lavt.

07.07.2011. ECB, sentralbanken for euro, har økt renten i den hensikt å dempe inflasjonen. På side 26 i Samgripingsmodell-notatet/rapporten, som er linket opp nedenfor (notat 2), er det argumentert for at dette vil virke mot sin hensikt, og bidra til økt inflasjon. 03.11.2011 kutter ECB styringsrenten (benchmark rate) igjen med et kvart prosentpoeng til 1,25 prosent. 08.12.2011 kutter ECB styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 1,00 prosent. 14.12.2011 satte Norges Bank ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent. Siste gang renten var på et så lavt nivå var tidlig i mai 2010. 14.03.2012. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent. 05.07.2012 satte ECB ned styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 0,75 prosent. 02.05.2013 satte ECB ned styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 0,50 prosent. 07.11.2013 satte ECB ned styringsrenten med et kvart prosentpoeng til 0,25 prosent. 05.06.2014 satte ECB ned styringsrenten med 0,1 prosent til 0,15 prosent. Samtidig blir innskuddsrenten negativ (- 0,1 prosent). 04.09.2014 satte ECB ned styringsrenten til 0,05 prosent. Innskuddsrenten senkes til - 0,2 prosent. 10.03.2016 satte ECB ned styringsrenten til 0,00 prosent. ECB satte også ned innskuddsrenten til minus 0,4 prosent. Den var fra før på minus 0,3 prosent.

11.12.2014. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent. 18.06.2015. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,0 prosent. 24.09.2015. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Samtidig har den norske valutaen NOK i 2015 blitt depresiert med omkring 20 prosent i forhold til sentrale valutaer. Dette gir et viktig bidrag til å styrke den norske konkurranse-evnen og økt eksport-etterspørsel og redusert import-etterspørsel. 17.03.2016. Norges Bank kutter styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 0,50 prosent. 20.09.2018. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 0,75 prosent. 21.03.2019. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,00 prosent. 20.06.2019. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,25 prosent. 19.09.2019. Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,50 prosent.

17.10.2011. Tobin skatt. En liten Tobinskatt eller annen skatt på internasjonale finanstransaksjoner kan bidra til å legge grunnlag for økt nasjonal etterspørsel via Samgrepspolitikk, og overskuddet kan f.eks. anvendes til en internasjonal sikkerhetsstyrke underlagt FNs sikkerhetsråd. Den kan bl.a. ta seg av piratene utenfor Somalia. Det ligger i sakens natur at styrken logistisk også må sørge for mat til sultrammede i landet og aktuelle land rundt.

06.11.2011. Vanskeligere for norsk eksport. Prisene på viktige norske eksportvarer som laks og aluminium har falt. Omkring halvparten av norsk eksport selges på det europeiske markedet. Forsterkes den økonomiske krisen i EU, kan det få negative konsekvenser for norsk eksport og bidra til økt arbeidsledighet her til lands, om man ikke finner alternativ avsetning. Jobbsikkerheten blir mindre. Tendenser til økt arbeidsledighet kan imidlertid motvirkes med en mer aktiv Samgrepspolitikk.

Tilbakegang i julehandelen. 31.01.2012 rapporteres det om en liten nedgang i julehandelen i 2011. Dette kan ha en tilsvarende liten negativ effekt på sysselsettingen. Spesielt oljerelatert virksomhet, bygg og anlegg samt offentlig sektor hadde imidlertid en god sysselsettingsutvikling. Den sesongjusterte arbeidsledigheten holdt seg som nevnt stabil på 3,3 prosent i perioden september til desember 2011. Dette er likevel en liten økning i ledigheten, som var 3,2 prosent av arbeidsstyrken i august 2011.

12.06.2014. Mer midlertidige ansettelser fører ikke til økt sysselsetting. Høyre-Frp-statsrådet har foreslått endringer i arbeidsmiljøloven i retning mer midlertidige ansettelser. Sysselsettingen bestemmes av total etterspørsel, prisnivået og arbeidsproduktiviteten. Adgang til mer midlertidige ansettelser vil høyst sannsynlig ikke endre disse faktorene, og det man oppnår er derfor kun flere midlertidige ansatte som andel av sysselsettingen, uten at sysselsettingen totalt endres. "Oppmyking" av arbeidsmiljøloven i retning mer midlertidige ansettelser vil høyst sannsynlig ikke føre til økt sysselsetting. Næringsøkonomisk Institutt ser det som uheldig med en større andel av midlertidige ansatte av sysselsettingen, når denne altså ikke øker, men står på stedet hvil, og sier nei til denne "oppmykingen" av arbeidsmiljøloven.

20.03.2014 - 23.10.2019. Arbeidsledigheten på vei opp. Arbeidsledigheten økte fra 3,5 til 3,8 % fra mars til juli 2019. Arbeidsledigheten var på 3,2 prosent i 2012 (AKU) stigende til 3,5 prosent i 2013. Det forventes en ytterligere økning i ledigheten i 2014, dersom det ikke settes inn tilstrekkelige motkonjunktur-tiltak. Det er tid for intensivert samgrepspolitikk. Senere viste det seg at arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2014 (AKU) også var på 3,5 prosent. I 2015 har arbeidsledigheten (AKU) økt til 4,4 prosent. I 2016 har arbeidsledigheten (AKU) økt til 4,7 prosent. Det er igjen tid for intensivert samgrepspolitikk. 01.01.2016. AKU-arbeidsledigheten nærmer seg 5 prosent, grensen for økonomisk depresjon. Det er på tide med mer og flere etterspørsels-stimulerende tiltak og et større innslag av (desentralistisk) planøkonomi for å få ned arbeidsledigheten. 30.03.2018. Situasjonen bedret seg noe i 2017 og AKU-arbeidsledigheten i gjennomsnitt for 2017 var på 4,2 prosent. Dette er fremdeles et uakseptabelt høyt tall og det er fortsatt behov for en intensivert samgrepspolitikk. Som nevnt over har det vært en svakt nedadgående tendens i AKU-arbeidsledigheten fra 2017 til 2019, og for mars 2019 var ledigheten nede i 3,5 prosent, men i juli var den oppe i 3,8 prosent. Dette kan være en tilfeldig variasjon, AKU er jo en spørreundersøkelse med en viss feilmargin, men det kan være begynnelsen på en stigende trend i arbeidsledigheten. Uansett er nivået på 3,5 - 4 prosent arbeidsledighet for tiden (2019) alt for høyt, og det trengs en mer intensiv samgrepspolitikk for resten av 2019 samt 2020 og videre fremover. Dette gjelder ikke bare med hensyn til arbeidsledighet og sysselsetting, i tillegg må lønns- og rangsforskjeller utjevnes og miljøfaktorene må tas mer hensyn til (se bl.a. innledningen til dette skrivet og sitatene om løsning av klimakrisen fra det oppdaterte Samgrepsmodell-notatet), i samsvar med Folkets - grunnplanets behov, ønsker og krav, generelt må det bli mer demokrati - større innflytelse fra Folket på de samfunnsmessige beslutningene, som i hovedsak tas av Øvrigheten, økonomisk og/eller politisk/administrativt i privat og offentlig sektor, dvs. av Byråkratiet bredt definert. Kort og godt - vi må få til en signifikant AV-BYRÅKRATISERING! Dette skaper igjen grunnlag for økt bærekraftig økonomisk vekst via intensivert Samgrepspolitikk, både miljø- og markedsøkonomisk bredt definert!

Fotnoter med siste nytt og kommentarer med referanser bl.a. til Coprips-model og -policy

18.11.2019. «Åpent Brev» ad justering av Statsbudsjettet er oppdatert. Norge snart tilbake i konjunkturkrise tilsvarende i 1989-90? NB! Alle samfunnskriser må som regel løses samtidig! De siste 12 månedene er 6.311 bedrifter gått konkurs eller tvangsavviklet. Tall fra data- og analyseselskapet Bisnode viser at 6311 norske bedrifter er slått konkurs eller tvangsavviklet i løpet de siste tolv månedene. Vi har gjennom året sett flere kjente kjeder som er slått konkurs. Første ut blant de store og mest synlige konkursene i 2019 var leketøybutikkene i Toys'r'Us/BR. Konkursen som helt klart fikk mest omtale i mediene kom på sensommeren og var Ving-eier Thomas Cook og nå ganske så nylig har vi sett eieren av kosmetikkjedene Vita og Loco har måtte kaste inn håndkleet. På toppen av dette kommer også avviklinger. Som for eksempel Dominos Pizza som har varslet at de vil trekke seg ut av Norge. I alt økte antall tvangsavviklinger med 11,6 prosent bare i oktober – sammenlignet med oktober 2018. Dermed nærmer vi oss tilstanden under finanskrisen, mener Bisnode. For mens det i løpet av 2009 var 6449 bedrifter som ble slått konkurs eller tvangsavviklet - er tallet fra 1. november i fjor og ut oktober i år på 6311. Nå er ikke anslag på antall konkurser i privat næringsliv noen sikker indikator på stigende arbeidsledighet, men dette ser noe faretruende ut for målstyring ned mot 1,5 prosent arbeidsledighet (AKU) i 2019 og 2020 og videre. Kilde: ABC-Nyheter.

Norge snart tilbake i konjunkturkrise tilsvarende i 1989-90? NB! Alle samfunnskriser må som regel løses samtidig!


KURS I MODERNE SAMFUNNSØKONOMI - SELVSTUDIUM

Nobelprisvinner i økonomi - Ragnar Frisch: - [Det] trenges ... et solid ... grunnlag for at det offentlige ordskifte
i aviser og tidsskrifter og forsamlinger ikke skal bli brakt ned til ørkesløst snakk eller bjeffing på to sider av et gjerde.

Stoffet på linkene nedenfor, notatene 1 - 6, er egnet til selvstudium - et kurs i moderne samfunnsøkonomi. Kurset ligger på forskningsfronten, men er ikke vanskelig - det er minimal bruk av matematisk-økonomiske symboler. Det er både teori og praksis, dvs. anvendte elementer, i stoffet. Det legges vekt på at - og hvordan - alt henger sammen, både mikro og makro, kort og lang sikt, privat og offentlig sektor, marked og miljø - samt nytte og velferd og demokrati-problematikk. Målgruppe: Samfunnsvitere inklusive øk./adm., journalister, politikere og andre interesserte. 

Kurset omhandler aktuelle problemstillinger som: A. Økonomisk krise og løsning - inklusive varig løsning på problemet, - inkluderer også sosiologiske og psykologiske elementer; B. Oljepriser; C. Markedsmakt og priser; D. Miljø- og ressurs-problematikk herunder også klimakrisen og dens løsning; E. Økonomisk-politiske systemer, herunder bl.a. reelt demokrati og varierende grader av demokrati, inklusive politisk økonomi samt miljøfaktorer og politologiske, sosiologiske og psykologiske aspekter.

Kurset gir rimelig solid - oppdatert - bakgrunn for egne meninger i politisk-økonomiske debatter, og kan forhåpentligvis bidra til å høyne nivået på debattene i det offentlige rom, samt på undervisning. Tabloid "bjeffing" og "ørkesløst snakk", se Frisch-sitatet over, bør unngås.

Anbefalt fremgangsmåte: Start  med dagens høyaktuelle problemstillinger, i notat 1, dvs. stoffet på herværende webside. Dette leder til det mest sentrale lærestoffet, notat 2. Notat 3 og 4 populariserer viktige temaer i notat 2 (og 1). I fotnotene i notat 2 er det fordypningsstoff og i Forord og ps-et til slutt er det mer av dette, blant annet belyses ulike sider ved demokrati-spørsmålet & demokrati-problematikk, inkludert miljøfaktorer, herunder løsning av klimakrisen, også sett i sammenheng med løsning av økonomiske kriser og miljøkriser mer generelt. Fotnotene begynner på side 31. Notat 5 går videre med økonomisk-politiske systemer, bl.a. reelt demokrati, også sett i historisk perspektiv. Notat 6 rendyrker en submodell i notat 2, praktisk anvendt på råoljeprisen. Står man fast, kan man kontakte NØI-INDECO på vanlig måte for å få hjelp til å komme videre.

1. 2010-oppdatert: Apropos statsbudsjettet - Samgrepspolitikk... Pressemelding fra INDECO (Oppdateres årlig, bl.a. med betraktninger om Keynes- vs Samgreps-modeller og -politikk [Cogrips-models and -policy], demokrati-aspekter inklusive miljøfaktorer - herunder litt om klimakrisen, næringsutvikling, oljepriser og markedsmakt - spesielt i matbransjen. Dvs. aktuelt stoff og kommentarer vedrørende A-E. Denne meldingen/notatet.)

2. 2009-oppdatert: Cogripsmodel-Notatet - Samgripingsmodell for analyse og løsning av bl.a. resesjonsproblemet - Cogripsmodel. Notat til Ragnar Frisch Seminar
- Oppdatert til kriseløsning m.v. på samfunnsplan genereltog spesielt: Løsningsforslag nr. 1. for klimakrisen!.
NØI-INDECO (NB! Rapporten er oppdatert til versjon 3.4 og skulle være relativt dagsaktuell. Tar opp alle problemstillingene A-E teoretisk og anvendt. NB! Fotnotene, Forord og PS bakerst i notatet, er spesielt viktige på flere punkter A-E.)*)

3. 2009 Søkelys på Norges Bank. Nationen 08.06.09, s 19 (Populariserer temaer i notat 2.)

4. 2009 Er det virkelig slik at lave renter gir økt inflasjon? - Norges Bank bør holde fast på lavrentepolitikken. Samfunnsøkonomen nr 5, s 72-73 (Populariserer temaer i notat 2, men noe mer faglig enn notat 3.)

5. 2008 Ragnar Frisch - En sosial-individualist. Forskningsrapport nr 16, NØI (Inkluderer originale arbeider forfattet av Nobelprisvinner i økonomi Ragnar Frisch, som bl.a. omhandler Samgripingsmodeller - English abstract. Tar spesielt opp A og E. Er utdypende og videregående på punkt E i forhold til notat 2.)

6. 2008/9/10 og oppdatert New crude oil price forecasts from INDECO - Nye råoljepris-prognoser fra NØI. (Anvendt analyse basert på en modell som også er en submodell i notat 2. Tar opp B og noe C og D. Oppdateres hvert kvartal)

*) Samgripingsmodell-notatet (link 2.) har to fotnoter *) og **) med forklarende og utdypende stoff, samlet i kapittel IV. Videregående noter, s. 18. Fotnote **) er omfattende og med utdypende stoff angående flere aktuelle temaer, som videre er belyst i Forord og PS til slutt i Notatet. Artiklene i Nationen og Samfunnsøkonomen linket opp over representerer populariseringer både av temaer nevnt på denne websiden og i Samgripingsmodell-notatet.


Mvh. NØI-INDECO


Cand. oecon. Jens Hermundstad Østmoe har bl.a. doktorgradskompetanse i samfunnsøkonomi etter en komité-bedømmelse ved opprykk til forsker 2 stilling ved Fondet for Markeds og Distribusjonsforskning, FMD, i 1982. Han har bl.a. vært førsteamanuensis ved ADH, nå Universitetet i Agder, og ved Høgskolen i Oslo, HiO, nå OsloMet - Oslo Metropolitan University - storbyuniversitetet. Østmoe har vært forskningssjef ved NØI-INDECO, et senter og nettverk av selvstendige forskere/konsulenter innen næringsøkonomi bredt definert, siden oppstarten i 1986. Han har en stor produksjon av bøker/forskningsrapporter og vitenskapelige artikler publisert i Norge og internasjonalt. Østmoes hovedfelter når det gjelder forskning er også internasjonalt kjent, se European Economic Association - Directory of Economists, European Economic Review - Journal of the European Economic Association. Volum 34 No 1, January 1990 p. 81, 153, 165, 180, 193, 208, North Holland, Amsterdam - The Netherlands.